Jimi Hendrix

1942-1970

"The times I burned my guitar it was like a sacrifice.
You sacrifice the things you love. I love my guitar"

Særoppgave av Marius Tvethaug.
Klasse 6a Bakås skole, mai 1996

Forord / Far og sønn / En begynnelse på karrieren / Berømmelsen, damene og musikken / Hey Joe / Experience og musikken / Festivalene / Etter Woodstock / Sørgelig slut / Fakta om Marius

Forord

2. SEPTEMBER 1970. Jimi Hendrix er i Vejby Riskovhallen, Århus i Danmark. Han står på enden av scenen og vipper nesten over. Jimi spiller Come on (Part One), en sang han pleide å spille i sine høyskoledager. Bare denne gangen hørtes den nesten ut som orginalversjonen som Earle King skrev. Jimi virker overrasket over den tradisjonelle milde danske gjestfriheten. Han stopper å spille og bjeffer ut til publikum mellom noen tannskjærende lyder fra gitaren. Jimi Hendrix begynner med Message of love, We`re traveling a speed of a rebornman... Han stopper plutselig og sier; Ive been dead a long time – Jeg har vært død lenge. Han går av scenen. Konserten er over.

Far og sønn

James Allen Hendrix kom tilbake til U.S.A. fra andre verdenskrig i 1945. Etter mange måneder oppdaget han at hans kone, 18 år gamle Lucille Leter Hendrix hadde sendt deres 3 år gamle sønn Johnny til noen slektninger. Lucille hadde gjort det fordi hun hadde psykiske problemer etter fødslen. Da endelig Al fant Johnny, insisterte slektningene til Lucille at de skulle beholde Johnny. Al var ikke enig, derfor tok han med sønnen sin til Seattle, hvor han leide en leilighet og flyttet inn. 11 september 1946 gjorde Al om navnet til sønnen fra Jonny Allan Hendrix til James Marshal Hendrix etter James onkel som døde i 20 årene. Scenere flyttet Lucille hjem igjen og i 1948 ble deres andre sønn, Leon Hendrix født. Al og Lucille bodde sammen til 1950, da de til slutt ble skilt. Da Lucille fremdeles ikke kunne ta vare på barna prøvde Al å være aleneforelder, men det var for vanskelig. Så Al sendte Jimmi guttene til sin søster i Vancouver. I 1952 døde søsterens mann og hun sendte guttene tilbake til Seattle, hvor Al jobbet for Boeng Airplane Company. Kort etter at de kom hjem, sendte Al guttene på Leschi barne og undomsskole. James var veldig opptatt av farens klassiske blues og jazz-platesamling. Litt scenere i tenårene var Jimmi opptatt av Rock n Roll og Rythm & Blues på lokal- radiostasjonene. Da Jimmi var 11 år kjøpte Al en billig ukulele til Jimi. Da Jimmi var 12 år kjøpte Allan en elektrisk gitar til sin sønn. Jimmi lærte å spille ved å høre på da tidens hit´s. Jimi brukte det meste av tiden sin på den gitaren faren kjøpte til han . Etter Leschi barne og undomsskole begynte Jimi på Garfield vidregående skole, men da han var 16 år ble han utvist. Som han selv sa det -fordi jeg holdt en hvit jente i hånden-. Det var kanskje like bra, Jimi følte ikke at han fikk så mye ut av skole gangen og faren tjente ikke nok penger på flyfabrikken. Ganske fort spilte Jimi sammen med forskjellige lokal-band.

En begynnelse på kariere

I 1960 meldte Jimi Marshal Hendrix seg frivillig som fallskjermhopper. Han oppdaget at gitaren egentlig var hans liv, hans kjærste og hans søster. Jimi ba Al om å sende gitaren til ham. Mange av dem han var sammen med i militæret, spilte musikk. Etter hvert ble de lei Jimis musikk. Kanskje ikke så rart, fordi han etterlignet for eksempel lyder fra fly, biler, og båter. Han sov til og med ved siden av gitaren sin. De begynte å erte med å ta fra han gitaren og så tvang de Jimi til og be på sine knær for å få tilbake gitaren. Jimi snakket med gitaren sin og kalte den Betty Jean. Scenere møtte Jimi Billy Cox. Jimi og Billy sluttet i militæret samtidig og de dro rundt i forskellige byer. I 1963 startet Jimi som backing musiker. Det var en drøm som var blitt virkelighet for Jimi. Etter hvert synes Jimi at Little Richard var rar fordi han ville at bare han selv skulle ha fine klær. De andre i bandet skulle ikke vise seg fram på den måten.

I St. Louis forlot Jimi Little Richard, men han vendte tilbake, og spilte inn et par sanger sammen med dem. I Los Angeles forlot han bandet og Richard for godt. Jimi tok bussen til New York. I New York spilte Jimi med noen små band.

I 1964 spilte han sammen med The Isley Brothers. Jimi Hendrix forlot The Isley Brothers i jula, 1964 og begynte og spille med Curtis Knigth and the Squires, fordi han syntes det var mye lettere. Jimi, Curtis & Co spilte på forskjellige klubber i New York, og deres reportoar var mest Rythm & Blues sanger fra Topp 40. Jimi skrev dette brevet til sin far mens han var i Boston 24 november:

Kjære far
Vi er i Boston fatter´n! Vi skal være her i 10 dager.
Vi er faktisk i Beveve! Jeg håper at dere har det fint.
Vi bor rett ved sjøen. Rett over gata.

-Jimmi

Berømmelsen, damene og musikken

I slutten av 1966 hadde Jimi formet sitt eget band: Jimmi James and the Blue flames. De hadde stadig spillejobber på en kafé som het Cafe Who? i Greenwich Village. Det var der han møtte John Hammond jr., sønnen av den kjente John Hammond, den legendariske blues og folke musikk-sangeren (som også var producer) som oppdaget Bob Dylan eller Robert Zimmerman som han het på ordentlig.

J. Hammond jr. var selv producer og reklamemann. Han booket Jimmi James and the Blue flames inn på Cafe Au Go Go, den mest populære klubben i Greenwich Village. Det ga muligheten for Jimi til å møte medlemmene i Rolling Stones og Animals som var (uten om Beatles) de mest populære bandene i verden i Året 1965. Linda Keith, kjærsten til Rolling Stones leder gitarist Keith Richard fikk mer enn en forbigående interesse i den ville gitaristen fra Seattle.

Hun introduserte Jimi for Chas Candler, som bestemte at Jimi ville bli en sensasjon i England. Det året Jimi fylte 23 år, så han London for første gang. 21 september 1966 viste Chas Candler England til Jimi. Takket være Chas Candlers reklameferdigheter, ble Jimi´s rykte fort godt, og Jimi levde raskt opp til de gode ryktene. Jimi og Candler bestemte seg for finne bandmedlemmer for å lage et band. Jimi skulle spille gitar og Chas skulle være manager. De hadde mange prøvespillinger. Til slutt fant de Mich Michell og Noel Redding henholdsvis på trommer og bassgitar. På den tiden var det ganske uvanlig med bare tre gruppemedlemmer. Redding, Michell, Hendrix og manageren Candler hadde samlet seg og laget et band som de kalte The Jimi Hendrix Experience. Jimi hadde vært i England i litt mer enn en måned nå og han trivdes. Chas Candler hadde begynt å booke inn Experience på de beste nattklubbene i London. Johnny Halyday, den franske rockestjernen, hørte bandet på en av deres første spille jobbene. Johnny Halyday likte dem så godt, at han satte hele gjengen på et fly til Frankrike og meldte bandet på et stort show som han arrangerte selv. Showet fant sted 18 oktober. Etter få uker var Experience på tv. Jimi ble beskrevet over alt i Londons presse. Denne rare mannen fra Amerika som for en måned siden var helt ukjent, var nå på folkemunne i London. Alle snakket om Jimi. Fra nattklubb-publikummet til de musikerne som kjente Jimi mer eller mindre; The Who, medlemmer av Rolling Stones,Eric Clapton og til og med Beatles snakket om The Jimi Hendrix Experience! Til tross for alt dette, klarte Chandler å presse inn en studioavtale.

Hey Joe

The Jimi Hendrix Experience spilte inn Hey Joe som første sang på singlen med samme navn, en sang som Jimi spilte i sine dager med The Isley Brothers. Pluss Stone Free som Jimi hadde laget selv. Chandler gikk først til plateselsskapet Decca som var en av de største plateselsskapene i London. De var også kjent for å ha signert en kontrakt med The Rolling Stones etter å ha skuffet Beatles i 1962. Kanskje det var hell at bandet fikk den samme skuffelsen som Beatles, de fikk ikke kontrakt med Decca. Chandler forsøkte å få kontrakt med flere plateselskap, men fikk ikke napp før han fikk en avtale med plateselskapet Track. Hey Joe ble sluppet 16 desember 1966, akkurat i tide før julerushet. Singelen gjorde det bra, den kom inn på 48. plass på Topp 100 i England. The Jimi Hendrix Experience fortsatte å spille på klubber og barer. Jimi ble venner med Brian Jones, gitaristen som de fleste husker som sjelen i The Rolling Stones. Jimi Hendrix møtte jenter; Kathy Etchingham, Chrissie Charles og fløt inn og ut av forhold. Han tilbrakte dagene sine for det meste i senga og nettene enten på en spillejobb på klubbene eller sammen med bestevennen Brian Jones. Med Jones tok Jimi LSD og besøkte steder som ingen av dem visste eksisterte. Det var da han skrev Purple Haze, sangen som de fleste kjenner Jimi Hendrix for. Det var sangen med de uforglemmelige ordene: Purple haze all in my brain. Lately things just don´t seem the same. Acting funny but i don´t now why. Scuese me while i kiss the sky. En fantastisk sang mente noen. Dopa lyriker mente andre. Uansett ble han husket for den.

Experience og Musikken

Den 29 januar 1967 begynte en etterlengtet turné på Saville Theater i London. The Jimi Hendrix Experience og The Who spilte sammen og alle som var noe viktig i rocken var der og de to bandene gjorde en suksess. Innen en uke hadde Hey Joe klatret opp fra 48 plass til fjerde plass på Topp 100 lista. The Jimi Hendrix Experience hadde endelig nådd opp. Inspirert av suksessen skrev han sanger som blir husket sammen med Purple Haze. for eksempel The Stars Play With Laughing Sams`s Dice (STP/LSD) en forgjenger til John Lennons hit Lucy in the Sky with Diamonds (LSD). Uansett, var det cover melodier som Hey Joe og The Troggs Wild Thing som best viste Jimis måte å opptre på. Det var omtrent da Jimi fant på at der kom forferdelige lyder hvis han knuste gitaren sin på scenen. Han oppdaget også at publikum elsket dette, så det begynte å bli en fast post i Jimis framtredner.

Den 31. mars 1967 var The Jimi Hendrix Experience oppvarmings band for Walker brothers i Finsbury Park. Han begynte showet med Purple Haze og publikum ble gale, han avsluttet med en nyskrevet sang som het Fire med teksten: I have one only desire, let my stand next to your fire. Under denne sangen hadde han helt ligtherbensin på sin Fender Stroatcaster og tent på. Publikum ble plutselig helt stille. Jimi gikk av sscenen. Over natten ble Jimi nr. 1 lovbryter og sexsymbol i London. Nå hadde Purple Haze nådd førsteplass i engelske Topp 100. 20 mai skrev The Jimi Hendrix Experience under på en kontrakt med Reprise Reckords i U. S. A og fikk en sjekk på $ 120000. Det første albumet The Jimi Hendrix Experience utga var Are You Experienced. Albumet inneholdt hits som Hey Joe, Purple Haze, Fire, Foxy Lady og Manic Depression. I USA kom denne platen overraskende inn på folk, men i England kom den rett inn på 3. plass i Topp 100.

Festivalene

Monterey internasjonale Pop Festival ble holdt i 3 døgn fra 16. til 18. juni 1967. Hovedbandet var Mamas & Papas. The Who spilte også der. Beatles var invitert (men de hadde bestemt seg for at de ikke skulle spille for noen mer) derfor de kom de ikke. Uansett, Beatles´reklamesjef Derek Taylor, som var ansatt som reklamesjef for Monterey festivalen, introduserte John Phillips i Mamas & Papas til Paul McCartney, han foreslo The Jimi Hendrix Experience skulle spille på festivalen istedet for Beatles. The Jimi Hendrix Experiences opptreden var veldig bra og de begynte med Hey Joe og avsluttet med Wild Thing, en oppvisning ingen hadde sett maken til. Heldigvis fikk DA Pennebacker tatt det opp på video, for det var en opptreden som var veldig spesiell. Jimi hadde helt lighterbensin på gitaren og tent på. Gitaren var fremdeles koblet i støpselet og den kom med merkelige lyder der den lå på scenen. Det amerikanske publikummet sto stille og så på denne merkelige mannen som brant gitaren sin på scenen. Etter denne konserten ble Jimi i USA til januar 1968. Etter på var han på turne i England og hadde en kjempe avslutning i Paris 29. januar. Det er ikke så mye å si om de konsertene, Jimis styrke hadde begynt å renne ut. 24. februar 1968 slapp The Jimi Hendrix Experience ut et nytt album: Axis: Bold as Love. Omslaget på platen var en hyllest til hinduismen. Den avbildet guden med de mange navn Brhama, forestilt som Jimi, Mich og Noel.

Jimis kariere begynte å peke nedover i slutten av 1968, og han forsto det selv. Men han fortsatte med en USA-turne som startet på Arizona State University, 7 februar 1969. Fire dager scenere dro Hendrix til Seattle. Han hadde ikke sett faren og broren på 7 år. Han hadde sluttet på skolen uten å ta eksamen, og nå fikk han et æresdiplom av skolen. Denne turnen var fantastisk, det synes i hvertfall Jimi selv. Turneen fortsatte, de spilte over alt. Los Angeles 16 februar, Dallas 22 februar, Chicago 27 februar og New York 29 februar. Han ble i New York og skrev sanger til The Jimi Hendrix Experience´s tredje album innen to år, Electric Ladyland.

Electric Ladyland inneholdt sanger som Voodo Chile, Crosstown Traffic og en verson av Bob Dylan´s All Along The Watchtower.

På slutten av 1968 dro The Jimi Hendrix Experience tilbake til London i triumf for første gang på 18 måneder. Selv om det luktet oppløsning av The Jimi Hendrix Experience dro de på en ny turne, denne gangen rundt i hele verden.

Den startet i Sverige 9. januar 1969, hvor han ble arrestert for rasering av hotellrommet. Han ble også arrestert i Canada for besittelse av narkotika. Han ble sluppet fri begge gangene. Selv med disse hendelscene fortsatte The Jimi Hendrix Experience turneen. I Los Angeles fikk Jimi & co $125000 dollar for et show. Det var datidens rekord.

Bandets neste framtreden var på Denver Pop Festival 29. juni 1969. Dette var The Jimi Hendrix Experiences siste framtreden. Noel Redding ville ikke mer, i motsetning til Mich Michell som ville forsette. Et ende punkt for The Jimi Hendrix Experience.

The Jimi Hendrix Experience var invitert til Woodstock festivalen, men de kunne ikke komme når bandet var oppløst. Derfor ringte Jimi til Billy Cox, som Jimi hadde møtt i militæret og som nå spilte bassgitar. Jimi tilkalte Mich Michell til å spille trommer og Larry Lee til å spille bakgrunnsgitar. De kalte bandet Gypsy Son & Rainman.

På Woodstockfestivalen ble 3 dagers kjærlighet, fred og forståelse holdt fra 15 til 17 august 1969.

Gypsy Son & Rainman spilte etter artiser som Jeff Beck, Joe Cocker og Johnny Winter. Gypsy Son & Rainman spilte klokken 8:30 mandag morgen, og da spilte de i nesten 2 timer. De spilte blant annet Star Spangled Banner (USAs nasjonalsang) . Den var uvanlig og Jimi kom ikke til å spille den på samme måte igjen. Ingen andre av de sangene han spilte var som vanlig.

Etter Woodstock

Etter Woodstock sa Jimi nei takk til flere store spillejobbber, men han spilte på flere klubber i Harlem, New York. Mich Michell sluttet i Gypsy Son & Rainman og ble erstattet av Buddy Miles og bandet skiftet navn til Band of Gypsys. 1 januar 1970 slapp Band of Gypsys deres første album, Band of Gypsys. Det var enda et vendepunkt.

Band of Gypsys´ første og siste turne startet 25. april i California.

I 3 måneder foregikk denne turneen. Etter turneen laget Band of Gypsys et nytt album, First Rays of The New Rising Sun. Dette var Band of Gypsys siste album.

I 1970 var Woodstock-generasjonen i krig med U.S.A og USA var i krig med Vietnam. Jimi startet en konsert i mai 1970 med Star Spangled Banner. Francis Scott Key som har skrevet den amerikanske nasjonalsangen, ville nok snudd seg i graven sin, hvis han hadde hørt hvordan Jimi spilte den. Denne konserten var Mich Michell også med på.

Mellom 31 august og 3 september spilte Band of Gypsys i Skandinavia (2. september er omtalt over ). Etter turneen dro Jimi til London for å ha litt mer tid til kjæresten, Monika Danneman.

Sørgelig slutt

Jimi kom til Monika 15 september 1970. Monika så at Jimi tok sovepiller som han hadde fått av en doktor. Jimi trengte det, som han sa det selv, fordi han var så trøtt. Og han insisterte på at de ikke var så sterke. Han sov normalt 16. og 17. Og da han våknet den 18. spiste han og Monika middag sammen. De delte til og med en flaske vin. Monika dro for å kjøpe en pakke med røyk. Da hun kom tilbake lå James Marshal Hendrix ubevegelig.

En stor kunstner var død.

the story